torsdag 21. april 2016

Samandrag - "vi er mennesker, ikke kameler"

Samandrag



Det er veldig mange som drikk mykje vatn. Det er veldig lurt å ha med seg vatn flaska når ein driv med ting, men det er liten vits å drikke altfor mykje. Legar klager og er redde for mennesket vassinntak den dag i dag. Dei seier at detta faktisk kan være skadeleg for helsa.
Ein bør jo ikkje gå å småeta heile tida for å unngå å bli svolten att, difor seies det at ein heller ikkje skal smådrikke heile tida for å unngå å bli tyst. Drikk når du er tyst, det held i masse vis.  Når man skal drikke bør man holde seg til vatn, fordi vatn er den beste tystedrikken. Det ein kanskje ikkje tenkjer over et jo det at ein får i seg væske og vatn frå andre ting enn berre drikke. Det er mykje vatn i frukt og grønnsakar, spesielt i eple enn agurk.
Drikk ein for mykje kan ein faktisk få vannforgiftning og hjernen kan svulme opp. Dette skjedde med ei dame på 33 år frå Porsgrunn fordi ho drakk 6 litar vatn på under 4 timar.  Ikkje berre kan ein få vannforgiftning, men det kan faktisk vere dødelig. Dette er jo så klart om ein drikk mykje vatn over kort tid. Symptoma ein kan få ved overhydrering er svimmelheit, bevisstlausheit, personlegheitsendringar, oppkast, før ein plutselig går over i koma. Rart å tenkje på, men for mykje vatn kan føre til pusteproblemar.  

Det vil ikkje seie at ein trenger å droppe å drikke fordi ein overtenkjer, men det er viktig å ikkje drikke så mykje at det går over stokk og stein. Helsedirektoratet anbefaler å drikke 2-2.5 liter kvar dag, og klarer ein å halde seg innanfor dette - går det veldig bra! 


http://www.vg.no/forbruker/helse/helse/advarer-mot-overdrevet-vanninntak-vi-er-mennesker-ikke-kameler/a/23494962/

mandag 22. februar 2016

"Ja, vi elsker dette landet" og "Norge i fløtesaus"

Sammenligninger mellom "Norge i fløtesaus" og "Ja, vi elsker dette landet"

I "Norge i fløtesaus" er det brukt enderim på hver setning, mens på "Ja vi elsker dette landet", er det brukt annenhver setning rim. Bjørnstjerne Bjørnson legger mye vekt på hvordan Norge skal bli, eller hvordan det kan bli. Skildra natur, og at man skal hedre slekta si. Gro Dahle skreiv mer om hvordan Norge var og har endra seg.



COLLAGE AV TYPISK NORSK I DAG

torsdag 18. februar 2016

Oppgave 18/02-16 - FADEREN av Bjørnstjerne Bjørnson

  1. Gi en karakteristikk av hovedpersonen, Thord. Hvordan ser han ut? Hva sier han? Hvilke egenskaper ved ham framheves? Hvilke egenskaper kan du slutte deg fram til at han har?
    -Han ser veldig bestemt og ordentlig ut. Ser ut som en mann med mye penger. Egeneskapene hans er slik at han er veldig bestemt og arrogant. 
  2. Gi en karakteristikk av presten. Hvordan framstilles han? Hvilke egenskaper har han? Hvilke verdier mener du han representerer? Er han statisk eller dynamisk? Begrunn svaret ditt.
    -Presten er en mann som sitter og virker litt oppgitt over Thord som alltid kommer innom. Egeneskapene hans er at han alltid tar i mot pengene og gjør det Thord sier. Han er en mann som gjør det andre sier. 
  3. I hvilke situasjoner er det Thord møter presten? Virker det som om Thord ellers ofte besøker kirken?
    -Thord møter presten kun for å betale han slik at sønnen får de beste plassene og tar seg best mulig ut. Jeg tror Thord aldri besøker kirken og bryr seg lite med mindre det handler om populæritet. 
  4. Finn allusjoner til Bibelen i teksten. Om du er usikker på hva en allusjon er, kan du lese den relaterte fagteksten om allusjoner.
    -Jeg tror de har hentet inspirasjon fra bibilen med tanke på det med presten, og det med dåp, konfirmasjon og bryllup. Det med at presten sier til Thord når sønnen er død, at nå kunne han velsigne han. 
  5. Er Thord en såkalt dynamisk eller statisk karakter, det vil si: Utvikler han seg eller ikke? Og i så fall: Hvilken forandring gjennomgår Thord i novella? Hva er det som forårsaker denne forandringa?
    -Han utvikler seg til en bedre person. Først er han arrogant og tenker kun at han skal betale slik at sønnen blir "best". Når sønnen dør endrer han seg og selger halve gården slik at han gir pengene til de fattige. 
  6. Hva tror du presten mener med å si: "Nå tenker jeg, at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse."
    -Fordi endelig har Thord respekteret sønnen sin normalt, slik at han ikke brukte penger på å gjøre han populær og til den "mektige". Det virket som at Thord ikke syntes at sønnen var bra nok før, så han "kjøpte" han bedre. 
  7. Hva mener du er tekstens budskap? Hvilke verdier er det teksten er bygd på? Synes du dette er typiske norske verdier og egenskaper? Begrunn svaret ditt.
    -Budskapet til teksten føler jeg er at alle er bra nok uansett om man ikke har alt det beste. Nå i dag er de norske verdiene veldig høye, og alle er opptatt av det nye og beste. Men det er ikke poenget, alle må respektere alle og alle er bra nok uansett om du står først eller bakerst i køen i kirken når du skal konfirmere deg. 

Oppgave 3, side 463
I novellen sine viser Bjørnson at han var inspirert av folkediktningen og den norrøne sagalitteraturen. Kan du peke på steder i teksten der dette er tydelig?
-Ja, dette viser han ved at det er slik en typisk folkedikting er skrevet. Skildrer slekt i teksten, noe som gjenspeiler seg.  I teksten finner man eventyrtall som 3 og 7, noe som er typisk. Fra norrønt er det med at han ene heter Thord, han er en mektig mann. Fra norrønt var det en som het Tor, han var også mektig. Dette er en liten sammenheng der.

onsdag 20. januar 2016

Frankenstein

Var ikke her når vi så filmen, men  fant noe på nettet:)

Frankenstein er en grøsserfilm fra 1931 basert på romanen Frankenstein av Mary Shelley. Filmen handler om en vitenskapsmann. Denne vitenskapsmannen kaltes for Dr.Henry Frankenstein. Arbeidet hans gjør slik at ham tar ham til den mørske siden av livet sitt etter døden. Han som spiller Dr.Henry Frankenstein heter Colin Clive.  Filmen ble laget av James Whale.  Filmen er basert på en bok, og den boka er basert på dagbok- og brev-notater fortalt av doktor Frankenstein og sjøkapteinen/eventyreren Robert Walton. 

mandag 18. januar 2016

Oppgaver mandag 18/01-16

Oversikt oppgaver side 252

1.Romantikk og romantisk vil jeg si det å vise følelser. Skrive om følelser og det å være kjærlig. Romantikken er koselig og varm.

2. Det som kjennetegner Norge på 1814 er Eidvsoll og grunnloven. Norge var i union med Danmark i starten av 1814, men fikk egen grunnlov 17.mai i 1814.

3.Wergeland ville fornorske det danske språket og ville skrive på norsk. Welhaven ville skrive dansk og dette var de da uenige om.

5.Opplysningstiden gikk mer på kunnskap og fornuft. De ville formidle kunnskaper om samfunnet og naturen. Ville skape seg en oversikt over den mangfoldige verden. I romantikken ble dette snudd om på. De hadde en subjektiv følelse, og satte følelser og romantikk høyere enn fornuften.

6. Det er verdens mest berømte kjærlighetsroman. En mann besøker en liten tysk landsby og forelsker seg i Lotte, men Lotte skal gifte seg med en annen. Derfor oppstår det trekantdrama. Den ble forbudt fordi den skapte en selvmordsbølge blant unge menn.

7.At dikteren var en spesiell utvalgt. Dikningen var også en form for tenkning, og de som var diktetre hadde var over de andre i samfunnet. Alle diktere hadde en spesiell begavelse.

Innsikt oppgaver side. 252

1.  De skrev først å fremst forskjellige språk. Wergeland på norsk og Welhaven på dansk. Wergeland brukes også mye mere enderim enn det Welhaven gjorde. Welhaven brukte også mye mer ABAB-form i diktene sine.

2.Alt av type folkeopplysnig ligger jo i dag på nettet. Googler du en person, finner du ut nesten alt. Mange har facebook, og der skriver folk mye om seg selv. Samtidig finnes det også register, bøker og arkiv med masse folkeopplysninger.

7. "tilbake til naturen" kan brukes i dag ved at mange har all elektronikk. Det gjør at folk driver bare med telefon og data, og velger å ikke bruke naturen slik den burde bli brukt. Samtidig det med miljøet, at vi må spare på naturen, og ikke forurense så masse.

fredag 15. januar 2016

Oversikt spørsmål side 222

Oppgave 2 og 4 ligger på ett innlegg under 

1. Det er fordi sakprosa ble ett nytt omgrep, Det de skrev før dette var de ikke sikre på hva var, de bare skrev noe. Det hadde ikke noe spesielt navn før 1700-tallet, var bare litteratur.

2.Den første norske avisa het "Norske Intelligenz-Seddler". Den kom i 1763.

3.Han var så viktig fordi han skapte ett nytt borgelig publikum for teateret og ett nytt publikum for sakprosa og for offentlig debatt og samtale.

4.Hovedmålet med skrivinga var å gi selvrespekt til de som levde nederste på samfunnstigen på denne tiden.

5.Borgelig offentlighet er den tyske sosiologen og filosen Jurgen Habermas mest kjente verk gjennom årene.


torsdag 14. januar 2016

Lekse til onsdag 14/01-2016

Oppgave 2

Karpe Diem sine tekster er umoralske i tekstene sine. De trekker frem personer og virker negative ovenfor de. Ikke bare personer, men miljøet eller andre ting som er med i hverdagen. 

Oppgave 4

Dette forbudet som ble gjort på 1700-tallet tror jeg ble gjort grunnet av musikken var med å påvirke. Musikken var kanskje krenkende mot noen, og dette var da grunnen til at det ble forbud.